[Billa]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Det vil vel også være utfordrende i forhold til tidsfrister og angrerett. Kan en far komme flere år ut i et barns liv og kreve juridisk abort? Eller skal man kreve at far må informeres tidlig i svangerskapet slik at han kan ta valget før det er for sent for mor å ta abort? Skal han kunne angre etter en juridisk abort og ønske kontakt med barnet? Det er jo nok eksempler på unge fedre som har hatt lite kontakt med barna de første årene, men som har tatt mer ansvar når de selv har blitt mer voksne.

Hva om et par egentlig er enige om at de ønsker et barn sammen, men far møter noen andre midt i svangerskapet og syns det er greit å skrive fra seg barnet? Skal man begynne med juridiske kontrakter før man en gang har begynt å prøve for å sikre seg mot at far gjør dette? Kanskje et eget punkt i samboer/ekteskapskontrakt om hva man gjør dersom man blir uplanlagt gravid eller ved samlivsbrudd under graviditet?

Hva hvis mor ønsker å avslutte et planlagt svangerskap fordi hun har truffet en annen? Er det sånn i dag at det står hun helt fritt til?

Jeg synes ofte diskusjonen rundt slike ting blir veldig tabloid og polarisert i forhold til hvordan menn er vs hvordan kvinner er. Det et noen flere nyanser enm svart hvitt, både når det gjelder lysten på barn, omsorgsevne og evne til monogami.