[zinatara]

Jeg må innrømme at akkurat når det gjelder planlegging og oversikt, så er det jeg som står for mesteparten av det. Og det er jo frustrerende at dette arbeidet er så lite synlig og dermed noe man får lite annerkjennelse for. For det vises jo bare når noen ikke gjør det. Men noe av det kunne nok kanskje også blitt gjort noenlunde like bra på sparket. Og jeg føler at mannen er god på å se husarbeid ellers og han gjør mange ting som jeg ikke føler jeg har god kompetanse på. Jeg tror heller ikke at han ikke hadde klart disse tingene om jeg ikke var her.

Det som frustrerer meg mer er en forventning fra svigerfamilien om at det er kvinnene som har det sosiale ansvaret. Det er jeg ikke vant til fra min egen familie. Jeg synes det er helt merkelig at de må ringe eller sende melding til meg for å avtale besøk eller selskaper. Det er jeg som får beskjed om at de vil at vi skal ha med noe mat eller spørsmål om hva ungene ønsker seg. Mens mannen som de faktisk er i slekt med bortimot aldri blir kontaktet. Kun dersom de skal ha ham til å hjelpe til med noe fysisk arbeid.

Jeg hater å stå på butikken og lure på hva vi skal ha til middag, så der har jeg innført felles middagsplanlegging på søndagen. Har litt faste regler som at kosemat skal være i helga, fisk minst to ganger i uka og rask middag på T-dagene når det er mye aktivitet. Så får ungene komme med innspill og mannen må komme med forslag og vi skriver på tavla hva vi skal ha resten av uka.