[Darth]

Jeg klarer ikke å sette hensynet til de faglig flinkeste elevene høyest i disse diskusjonene. Konsekvensene i den andre enden er rett og slett for store. Mye er sagt om Oslo-skolen i denne tråden, og jeg vil gjerne trekke frem et annet perspektiv.

I mitt fylke blir det nærmest truet i 10. klasse med at «dersom du ikke jobber på skolen, så må du kanskje gå på vgs i NN». NN er da, for oss, et sted 2-3 timer unna, noe som betyr at 15-16-åringen må flytte på hybel. Jeg tror ikke det skjer så ofte kanskje, men noe som skjer oftere er et scenario jeg ser på min egen arbeidsplass. Elev kommer inn på vg1. Linja er studieforberedende, men har ikke kryssløp over til andre studieforberedende linjer pga annen sammensetning av fellesfag og programfag enn ordinær studieforberedende. Elev jobber lite, får dårlige resultater, og blir utkonkurrert inntaket til vg2 av en elev fra en av privatskolene i området. Elev 2 må flytte til by 1,5 timer unna for å fortsette på samme linja på vg2 - over to timer med kollektivtransport, hver veg. Det er ikke gull for en middels motivert elev med store hull i mange fag. Det er vel og bra at man skal jobbe på skolen og at valg får konsekvenser, men akkurat denne konsekvensen blir for hard for mange 16-åringer. Det har skjedd mer enn en gang at vi lærerne har blitt spurt om å ha 31-32 elever i klassen, for å unngå at en ungdom må flytte hjemmefra mellom vg1 og vg2. Og vi sier ja, for vi vet at konsekvensene er så dramatiske for den enkelte.

Fullføringsprosenten hos elever som går ut med et karaktersnitt over 4,5 fra grunnskolen er tipp-topp, uansett hvilken skole de går på. Sjekk hvordan det er for elevene med under 3 i snitt. De har alt å tape på å gå i klasser der alle andre også har under 3 i snitt.