[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Noe jeg stusser litt ved:

Forbindelsen mellom Harry og Voldemort ble jo tydeligvis sterkere og sterkere etter hvert som de knertet horcrux etter horcrux. Men er det ikke rart at Voldemort tilsynelatende ikke merket noe til det selv? I bok fem var han jo fullt klar over forbindelsen, forsøkte å utnytte den, og stengte den så av. I denne boka, derimot, hadde jo Harry full innsikt i alle Voldemorts raserianfall, noe som var en stor fordel for ham, mens Voldemort verken så ut til å være klar over det eller gjorde noe for å stoppe det.

Dette var en av tingene jeg ikke likte i det hele tatt. Det virket på meg som forbindelsen til Voldemort kun var der når den var nødvendig for å gi Harry mer informasjon. Den hadde i praksis ingen kostnad for Harry (litt hodepine blir jo knapt vekslepenger i denne sammenhengen), og Voldemort var strengt tatt ikke involvert i det hele tatt. Stilistisk syns jeg det var ganske slett også; det var innimellom litt uklart for meg hva som var Voldemort og hva som var Harry, og akkurat dette hadde ingen funksjon, og jeg tror ikke det var gjort slik med vilje. For meg virket det hele som ren eksposisjon (noe boken hadde alt for mye av), og nok en deus ex machina som gir Harry informasjon han ikke burde hatt.

Jeg likte boken altså, men jeg syns ikke Rowling var særlig god til å skrive denne gangen heller, og til tross for en verdig avslutning på serien syns jeg ikke hun greide å utnytte potensialet historien hadde rent fortellermessig.

Ben "Fort! Gå ned i maskinrommet og hent en gud til!" Murphy