[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Stilistisk syns jeg det var ganske slett også; det var innimellom litt uklart for meg hva som var Voldemort og hva som var Harry, og akkurat dette hadde ingen funksjon, og jeg tror ikke det var gjort slik med vilje.

Jeg tror faktisk det var tilsiktet, og helt uten kostnad for Harry var det jo heller ikke. Han ble vel tross alt overveldet av trang til å finne dødsregalier nettopp fordi Voldemort ble det, og det var jo åpenbart riktig å ikke forfølge den impulsen. Jeg tror altså at Rowling prøvde å vise at Voldemorts plass i Harrys sinn stadig vokste, og at det krevde stadig større anstrengelser av Harry å skille mellom egne følelser og ønsker og Voldemorts. Når det er sagt, er jeg likevel enig med deg i at Rowling brukte dette som en litt vel billig eksposisjonsteknikk, og at det hadde vært mer troverdig om Voldemort selv hadde oppfattet situasjonen som et problem. Og ikke minst ser jeg levende for meg dette maskinrommet ditt.

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Jeg likte boken altså, men jeg syns ikke Rowling var særlig god til å skrive denne gangen heller, og til tross for en verdig avslutning på serien syns jeg ikke hun greide å utnytte potensialet historien hadde rent fortellermessig.

Du skulle nok ha skrevet den selv. Jeg synes godt den kunne vært litt morsommere, forresten.