[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Nå har jeg fordøyd litt til, og akkurat dette er jeg ganske uenig med deg i. Eller rettere sagt, jeg synes veldig mye av det beste i boka er å finne nettopp i visjonene og flashbackene. Jeg synes her-og-nå-actionscenene lett blir litt kjedelige og masete, mens flashbackene og visjonene er nære og levende og fulle av relevans og følelse. Den aller beste biten av boka synes jeg er Snapes minnesekvens. Det er jo nesten en hel roman i seg selv.

Først tenkte jeg at "Å nei, nå kommer de flinke og avslører at omtalen min var teit", men nå har jeg vært på byen og drukket meg til mot, og kommet på at jeg skrev jo faktisk: "Men avsløringen av Snapes sjelekvaler, hans forhold til Lily, og historien om hvordan Snape hadde plantet sverdet under isen og ledet Harry dit var flott beskrevet (…)", så problemet mitt er altså ikke innholdet i de delene jeg oppfatter som eksposisjon. Jeg er helt enig i at Snapes minner var en av de sterkeste sekvensene i boken. (Og jeg skal overhodet ikke avvise Tinetoffs oppfatning av actionsecenen som potensielt "kjedelige og masete" heller.) Jeg syns rett og slett ikke Rowling helt makter å fremføre historien sin på en ordentlig og sammengengende måte, og jeg syns den stadig mister fremdrift. (Det er mulig minnet mitt svikter helt, men jeg innbiller meg at disse "minne på flaske" greiene var mer begrenset til enkeltscener tidligere, mens Snapes minner bare fortsatte og fortsatte med alt for mange "klipp". Jeg syns det var ganske forstyrrende. (Og det gjelder selv om det ikke nødevendigvis er i konflikt med den magiske mekanikken som er etablert i tidligere bøker.))

Stephen King skrev en veldig god omtale av "Order of the Phoenix" for Entertainement Weekly (anbefales), der han blant annet sier "Yet Ms. Rowling could do better, and for the money, probably should.", hvilket stemmer veldig bra med min oppfatning. (Selv om han primært skriver om språklige ting, og jeg er mer opptatt av strukturen i den siste boken). Jeg hadde også tenkt på Kings sammenligning med Philip Pullman før jeg leste Kings omtale, og jeg er veldig enig med ham. Til tross for at jeg syns Pullman skriver bedre enn Rowling, så er det Rowling som har historien som vil bestå. (Le Guins Earthsea er forresten bedre enn begge, og Ged ville nok ha spist Harry før frokost, men det er jo en annen diskusjon)

Jeg ville sette stor pris på om det var fler som skrev lengre og mer sammenhengende om sine intrykk av boken. Skriv i vei. Det er ikke noe å være redd for. Vi skal nok greie å plukke det i biter uansett. Jeg høres sikkert fortsatt mer negativ ut enn jeg egentlig er, men jeg satt tross alt også og leste til over 4 den siste kvelden, og ville sikkert ha lest i dusjen om det var det som skulle til, og jeg angrer overhodet ikke, og jeg kommer nok til å lese alle sju om igjen i løpet av et år.

Ben "When everything else fails, refer to authority" Murphy