[Novla]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg er veldig privilegert. Sikker jobb, store og fornuftige barn, og mulighet til å gå ut og lufte meg når jeg vil, så jeg klarer meg bra, og når jeg kjenner uronivået øke, går det stort sett greit å minne meg selv på at dette kommer til å gå over, og at det jeg forsaker nå er til nytte for hele samfunnet. Og så gir jeg meg selv mye slakk, og spiser snacks og pusler puslespill og tenker, skitt au, disiplinert kan du være senere.

Klem til alle som er mer påvirket enn meg.

Også veldig enig i dette. Jeg sutrer litt over styret med å kombinere hjemmekontor og hjemmeskole, men det er jo en bagatell i forhold til mye annet. Vi har sikre jobber, vi (og alle nære og kjære) er friske, og jeg er attpåtil introvert til margen, så rent egoistisk sett synes jeg det er nydelig å kun forholde meg til kjernefamilien i noen uker.