[Bokormen]

Selve isoleringen synes jeg går veldig greit. Ingen sjans for at slekta plutselig står på døra!

Jeg er permittert, og det gnager. For oss står og henger det på at mannen har sin jobb, og det er på ingen måte sikkert nå. Og av ulike grunner er det mange rundt oss som sliter, og jeg kjenner at tålmodigheten og forståelsen for dette er ganske tynnslitt.