[My]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Dette gjorde vi for to år siden (siste året Frøkna bodde hjemme). Stor suksess for henne og meg, ikke så artig for han som ikke liker å handle og ikke ønsker å bruke av den dyrebare fritida på å gå i butikker. Han kom i mål, men det ble mer pes enn det var verdt for meg å få motivert han.

Det var litt slik her første året for guttungen, da fikk han litt hjelp (fikk gå sammen med pappaen og kjøpe til alle unntatt pappaen, og fikk et ganske konkret ønske fra pappaen også). Men han var utrolig spent når vi skulle åpne det han hadde kjøpt, og syntes det var veldig gøy. Mest stas syntes han det var at han hadde kjøpt en isskje til meg (den gamle greide jeg å knekke like før). Året etter var han ivrig, og ville definitivt handle inn alene, og la masse omtanke i gavene. Han gikk på Glitter (!) og kjøpte noe fin hårpynt til storesøstera, på TGR og kjøpte noe tøysete morogreier til tvillingsøstera, og fine kubbelys med julemotiv på Nille, til meg og mannen. Nå har jeg hørt ungene nevne dette flere ganger, at de plutselig har kommet på noe lurt de kan kjøpe til ulike familiemedlemmer i kalendergave. Så da er vi jo nesten nødt til å kjøre samme opplegget i år (gjør du noe to år på rad har du som kjent en tradisjon, når du har barn). 50-kronersgrensa tar de svært alvorlig. Ser de noe de kunne ha kjøpt, men som dessverre koster 52 kroner, sukker de tungt og leter videre. For det er mot REGELEN, nemlig.

Også har de fått signal om at det er ikke så nøye, kommer du ikke på noe annet så er det helt greit å kjøpe noe godteri.

Det er i alle fall stor forskjell på å bruke hodet til å pønske ut en gave til hver, og på å skulle kjøpe 24 til en og samme person. Ganger tre. Så nå får ungene også en følelse av hvor vanskelig det kan være, og hva det vil innebære for meg om jeg skal kjøpe alle gavene til alle tre.