[Polyanna]

Angående hvordan man reagerer: Jeg tror sjokk og vantro er veldig naturlige førstereaksjoner dersom man hører noe sånt om barnet sitt. Jeg syns skoler bør ta høyde for at det vil komme først, og la budskapet få synke inn før de dømmer "foreldre som ikke tror på skolen".

I tillegg vil de færreste mobbesituasjoner handle om en/flere slemme og utspekulerte mobbere som kaldt og kynisk uten grunn peker seg ut svake ofre som de "tar" over tid. (Det skjer selvsagt). Det er langt oftere at situasjonene er komplekse, at den som mobber også føler seg plaget (reelt eller ikke), at noen virkelig, i sitt eget hode, mener at de har "god grunn" til å mislike en annen, at en veldig vanskelig hjemmesituasjon tas ut på andre, osv.

Og da tror jeg at for de fleste av oss så vil instinktene våre gjøre at vi retter mest av oppmerksomheten på det at vårt eget barn har det vondt, hvis det er slik at vi opplever det. Jeg tror vi vil måtte ta oss selv ganske kraftig i nakken for å også forkusere på den uønskede handlingen, når hjertet bør for en liten gutt eller jente som sliter og tar det ut på andre. Man SKAL selvsagt ta seg selv i nakken, men igjen, skolen bør ta høyde for også den naturlige reaksjonen, og være behjelpelige med refleksjon og nakke-taking.