[My]

Jeg har dessverre ganske dårlig hukommelse når det gjelder folk og ansikt. Eldstejenta hadde ei venninne på besøk en dag, som påstod at de hadde vært på samme barselgruppe (eller rettere sagt jeg og mor hennes) da de var babyer, for det hadde mor hennes fortalt. Hun hadde til og med vært hjemme hos meg, der vi bodde før. Det sa jeg umulig kunne stemme, for det kunne jeg ikke huske. Det er ikke så lenge siden jeg hilste på mor hennes for første gang, og jeg kunne sverge på at jeg aldri har sett henne før. Men siden jenta virket så sikker lette jeg opp noen bilder jeg hadde fra barseltreff jeg hadde hatt hjemme, og jammen fant jeg ikke et bilde av at mora hennes som satt på gulvet hjemme hos meg, med babyen på et teppe, og i tillegg et nærbilde av jenta selv. Selv om hun var baby var det fullt mulig å kjenne henne igjen, og jenta bekreftet også at det var dem da hun fikk se bildet.

Jeg tror kanskje grunnen til at jeg har glemt henne er at vi hadde ofte barseltreff og ble en godt sammensveiset gjeng etter hvert, men at denne damen kun var med et par ganger i starten, så hun ble ikke med i "den harde kjerne" som var igjen til slutt, og som fortsatt har kontakt. Men jeg burde jo husket henne da, når hun tross alt har vært hjemme hos meg, og jeg har tatt bilde av henne. Selv om det er 12 år siden. Hun husker jo tydeligvis meg ... Jeg er ellers ganske god til å huske navn. Når jeg har hilst på en person kan jeg godt huske hva personen heter, men ikke hvordan vedkommende ser ut.

Ellers kan jeg huske veldig nøyaktig hendelser og ting som har blitt sagt, og irriterer meg veldig over folk som gjengir det feil. Har ei venninne som stadig forandrer på historier. Hun kan snakke om samme hendelsesforløp flere ganger, og hver gang forteller hun det litt annerledes, og på en måte som ikke er forenelig med det hun fortalte første gang, slik at jeg til slutt tar med ei klype salt alt hun forteller. Hun kan sitere noe min datter har sagt når hun har vært på besøk der (døtrene våre er venninner), og neste gang hun snakker om det har det blitt til noe helt annet. Det er jo helt håpløst å forholde seg til. Jeg vet ikke om det er fordi hun selv ikke husker hva som egentlig skjedde eller ble sagt, eller om hun bare vrir om på ting for å få det til å virke mest mulig interessant der og da. Jeg husker i alle fall nøyaktig hva hun fortalte forrige gang, selv om det kan være år siden, og da blir det jo bare komisk.