[tink]

Jeg signerer alle råd om å stresse mindre, og la barnet få prøve å spise (grise med maten) selv.

Mine barn har heller aldri spist særlig mye. Hos oss har vi hele tiden fokusert på å servere variert mat. De har heldigvis smakt på det meste og likt mye forskjellig, men særlig i småbarnsperioden har de gjerne spist en av bordets tilbud om dagen. Broccoli den ene dagen, pastaskruer den neste, så litt fisk etter det. Aldri mengder, og flere dager og måltider kunne vi ikke fatte at de fikk i seg noe som helst. Det er lett å bli litt stresset når man ser andre barn sluke alt de får tildelt og bli gode og runde.

Ettersom de har blitt større (nå 13, 10 og 5) har jeg lært meg å sette pris på at de har kontroll med egen metthetsfølelse. Så lenge ungene er friske og raske og vokser etter sin egen kurve, blirperioden hvor man stresser med for lite mat forsvinnende liten sammenlignet med den perioden andre kanskje må gå inn og i større grad begrense matinntaket til barna. 5-åringen kan fortsatt leve på luft og kjærlighet og bli "mett" etter to tygger middag. Det går rykter om at hun spiser godt i barnehagen, og i perioder legger hun i seg som om det ikke finnes bunn. Jeg har akseptert at hun kontrollerer dette selv (så lenge hun ellers er frisk og glad).