[Toffskij]

Absolutt på tide med diskusjon, så jeg gaflet ut denne.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg skjønner framleis ikkje korfor Johannes ikkje vraker Camilla, når Victoria endeleg er klar. Er det for å vere eit førebilete for Lidande Unge Menn™ i norsk litteratur?

Der har du meg også. For meg var dette et helt slående eksempel på hvor forskjellig en bok kan arte seg når man leser den i forskjellige aldre. Første møte for meg var høytlesing i, tja, sjette klasse? Fra det husker jeg at Johannes fisker Camilla opp av fjorden, og ellers en mørk undergangsstemning. Så leste jeg den vel igjen selv da jeg var 15–16, og da ble det en sentimental star-crossed-lovers-lesning. Stakkars Johannes og stakkars Victoria! Skjæbnen var imot dem!

Men nå? Nå ser jeg at Johannes er Hamsun-hovedperson med hud og hår, og dette er jo ikke en oppslukende kjærlighetshistorie, men en variant av Kunstneren som ung mann. Johannes vil mer enn gjerne degge for lidenskapen sin og bruke den som drivstoff for det han skriver, men faktisk være sammen med Victoria? Neppe. Så jeg oppfatter det som en ren unnskyldning at han henviser til den temmelig useriøse «forlovelsen» med Camilla når Victoria kommer til ham på alvor og Skjæbnen faktisk har gjort dem temmelig jevnbyrdige.

Så Johannes velger kunsten over livet, og til en viss grad er det faktisk Victoria det går utover.