[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg personlig lurer på om det hadde vært lettere om samfunnet godtok mer flytende kjønnsidentitet. Slik det er nå er alt veldig kjønnsdelt, og kjønnene er veldig stereotype fra man er baby. Om det var større mangfold, og aksept for at man ikke alltid måtte være veldig det ene eller det andre, kanskje færre hadde følt at de måtte bytte? Ikke misforstå altså; dette er ikke for å så tvil om at noen absolutt er født i feil kropp.

Jeg har også tenkt i de baner. Det rommet man som jente eller som gutt får lov til å bevege seg i i dag, er til tider ekstremt smalt. På barneskolen til min jente vet jeg om en annen jente som i uttrykksform er litt "røffere" enn de andre jentene. Hun ble nektet adgang til jentedoen (). Når det påstås at det er enklere å være "guttejente" enn "jentegutt", så tror jeg det er en sannhet med visse modifikasjoner. Hvis jeg ikke tar feil, så har for eksempel ingen av jentene i min datters klasse hår som er kortere enn ned til skuldrene. Slik var det ikke i min tid.

Jeg er utrolig glad for den normaliseringen vi ser, men jeg bekymrer meg for synet som Inagh i realiteten forteller om: At kvinner ikke skal like øl og fotball. At gutter ikke skal like rosa eller kjoler.

Skulle jeg i oppveksten tenke at jeg ikke var jente fordi jeg ikke passet inn i normen for hvordan jenter skal oppføre seg? Jeg syns det er en ubehagelig tanke.