[Cuyahoga]

Ingen? Ja, ja, jeg kan hoppe uti.

Jeg ble ganske skuffet etterhvert som jeg leste. Den begynte bra, men ble i mine øyne dårligere og dårligere. Den ytre historien var uorginal (forsmådd hustru, hormonsstyrt ektemann på jakt etter yngre kollega, tenåringsjenterintriger og eldre damer på eldresenter akk så fulle av livsvisdom, kranglede yngre par i nabohuset) og rimelig forutsigbar. Slutten synes jeg ble direkte platt.

I tillegg synes jeg Hustvedt begynner å bli ganske repetativ. Ja, hun vet mye om neuroscience (finnes det et bra norsk ord?) og psykologi, men i denne boka ble det i overkant forelesende, belærende og oppstykket. En bokblogger jeg leser ofte skrev at boka "illustrerer Hustvedts behov for å være flink pike" og det slår meg som veldig treffende.

Ikke minst synes jeg hun skriver vel mange variasjoner over samme kvinnerolle i bøkene sine; den vakre, vevre skandinaviskættede forfatterinnen i New York, med enda mer kjent ektemann og dilemmaene knyttet rundt det, ung datter, stadige nevropsykologiske opplevelser (ja, jeg tar gjerne mot forslag til en bedre formulering) og følelsen av å være annerledes i barndommen.

Hun skriver godt da, det er mange veldig gode avsnitt, men som helhet synes jeg ikke dette var all verden.

Jeg synes Sommeren uten menn er milevis unna What I Loved, The Shaking Woman og The Sorrows of An American som er de andre Hustvedtbøkene jeg har lest, og er spent på hva dere andre synes, og om dette egentlig er en litterær perle, men at poenget har gått meg hus forbi.