[tink]

Dette er utrolig fascinerende. Jeg ser året som ei klokke (ikke horisontal), som følger klokkeretningen. Månedene er mellom de angitte klokkelsettene, ikke et punkt. Og månedene kan variere litt i lengde. Påske er stort sett alltid rundt 3, sommermånedene er nede og vintermånedene er oppe. Det virker helt ulogisk at året skal gå mot klokka.

Når det kommer til uka derimot, så begynner jeg å lure litt på min egen mentale helse. Uka er som en liggende oval, helga på toppen og hverdagene nede. Denne går selvsagt helt motsatt vei av året. Månedene er mer lineære og døgnet går ovenfra og ned på dagtid, mens natta går opp, på baksiden. Eh, ja, jeg innser at det bare virker logisk i mitt eget hode.