[Polyanna]

Hun våkner når vi våkner, ellevill av glede av selskap igjen. (Man ser sånne rørende filmer av hunder som ser igjen eieren sin etter at han har vært i Irak eller noe, og jeg er litt sånn "nah, joda, men hun vi har er minst like glad som det, bare vi står opp om morgenen eller kommer hjem fra butikken!". )

Vi slipper henne ut i hagen, dessverre ikke fritt lengre, etter at hun fant ut at hun kunne trenge seg gjennom porten og gå og oppsøke lekekamerater i nabolaget. Så nå løper hun rundt i langline i snøen og snuser og snuser.

Så får hun frokost og leker rundt oss mens vi steller oss, rister bamsene sine godt og grundig, og får masse, masse magekos. Dagens andre høydepunkt er når minstens venner kommer for å gå med ham til skolen, ÅÅÅH, det er fantastisk!

Når sistemann drar så legges hun på rommet til jentungen. Hun gikk fritt i huset ganske lenge før jul, men så ble vi litt slomsete på ryddinga, og hun fant ut at hun kunne underholde seg selv med å ødelegge ting, så nå er det mer begrenset frihet en stund, til hun glemmer at det gikk an å rampe.

Der legger hun seg til å sove, og gjør det til hun hører det går i porten på ettermiddagen (en gang mellom 13 og 1530). Da er det overstadig gjensynsglede igjen. Et av barna rusler en liten tur med henne.

Så henger hun med oss til det blir tid til en tur til. Kort eller lang, med elementer av trening eller ikke. Blir det kort tur så legger jeg inn mer mental trening.

Vi jobber med lydighet og ro innimellom hele tiden hjemme.

På kvelden ligger hun ved beina våre og sover når vi endelig setter oss ned, og så får hun kvelds og en liten luftings i hagen før det er natta.