[Harriet Vane]

Jeg er en utpreget optimist, men justerer meg selv med realisme og pragmatisme og mengder av humor. Jeg blir aldri stresset, men jeg merker at det er noe(-n) som tapper meg for energi. Folk som mener de må komme med worst case scenario (fordi de er redd for at jeg i min optimisme er så tett i pappen at jeg ikke har tenkt på det. Det har jeg selvsagt, men jeg svartmaler ikke) eller dem som skal klage, komme med negative innspill eller fokusere på det som er vanskelig, at ting var bedre før eller at dette dette har vært prøvd før (under helt andre forutsetninger) og ikke gikk bra eller at dette ikke kommer til å gå.