[My]

Jeg synes også det ville vært veldig rart å gå over til cellekontor nå, etter å ha jobbet i kontorlandskap i flere år.

Veiledning, personalsamtaler og den slags foregår selvsagt på stillerom/møterom, og man må bare venne seg til å lage avtaler, noe som egentlig også er bedre for alle, siden arbeidsdagen blir mye mer strukturert og forutsigbar. For at et kontorlandskap skal fungere er det selvsagt helt avgjørende at man har nok slike rom tilgjengelig. Vi har i tillegg nettopp fått en "telefonboks", en lydisolert liten "telefonkiosk" i gangsonen, hvor man kan ta lengre eller private samtaler, det er helt genialt. Ellers plages jeg svært lite av små samtaler, latter eller telefonsamtaler i landskapet. Men der er man jo forskjellig.

Vi har felles "bibliotek" med fagbøker, i tillegg til at vi har en viss mengde hyller ved arbeidsplassen til det som man bruker ofte. Alle har ikke like mye, noen har behov for mer hylleplass en andre, og de får også mer. Jeg har mer enn jeg har behov for, men andre (særlig den eldre garde) har flere hyllemeter med permer, bokser, bøker og papir. Vi driver ikke med forskning, men er likevel en svært fagtung etat.

Jeg har inntrykk av at det er verst i overgangen (og ikke minst mye fanden på veggen på forhånd), og at de fleste venner seg greit til å jobbe i landskap etter en stund. Men det kommer selvsagt også an på hvordan landskapet er utformet, lyddempingstiltak, nok stillerom, miljøet og kulturen på arbeidsplassen m.m. Det er vel en overdrivelse å si at det er fantastisk å jobbe i landskap, men jeg opplever det i alle fall ikke som noen krise, det har til og med sine fordeler. Jeg trodde det ville bli fælt (da jeg jobbet på universitetet var jeg jo livredd for å skulle måtte dele kontor med en person ), men det er det ikke altså.