[Pebbles]

Jeg tenkte senest her om dagen over denne vinklingen om at alt man bedriver på FB er fasadebygging og skyting. Jeg oppfatter dette som unyansert og til tider et litt latterlig (og også ganske stusslig) perspektiv. Det er selvfølgelig én side av det hele - men det å vise en fasade som er sånn noenlunde på stell er da ikke et noe som oppsto med FB. Jeg er sikkert ikke den eneste som også før FB panikkryddet før besøk og sjekket sveisen før jeg gikk ut etter avisa. Og som etter helgen fortalte kollegaene at vi hadde hatt en koselig strandtur på lørdag men unnlot å fortelle at jeg kranglet med mannen på lørdag kveld og ikke hadde orket å skifte sengetøy på et par uker.

Men over til poenget i akkurat denne artikkelen - barnebilder. Det er absolutt nødvendig å ha et bevisst forhold til barnebilder på nett. Jeg har album med bilder av guttene mine på FB. De blir tittet på av familie og venner som er nære nok til å bry seg og bildene i seg selv er i utgangspunktet ikke noe jeg tenker vil kunne være en belastning for dem senere i livet. Guttene mine er gamle nok til at de selv koser seg med at jeg legger ut bildene og de blir glade over hyggelige kommentarer. Så til det jeg egentlig vil si - jeg legger ut bildene for å dele opplevelser med andre. Jeg legger ofte ut glimt fra familien i både statusfelt og fotoalbum - og det jeg vil oppnå med dette er ikke fasadepushing med påfølgende skryt men det å dele hverdagen med folk vi bryr oss om og som bryr seg om oss. Jeg elsker at andre gjør det samme. Det gir en følelse av nærhet og fellesskap.