[Harriet Vane]

Jeg er bekymret for alle tilsetningsstoffene i ferdigmat/halvfabrikata e-stoffer Mange av disse er rett og slett brukt for å skjule at maten har dårlig kvalitet, slik som natriumglutamat.

>E211 Natriumbenzoat: I nesten all brus, nesten all saft, majones, dressinger, tomatpuré, sennep, ketchup, kaviar, sauser i glass, fruktgrøter. Kan gi allergireaksjoner. Skadelig i store doser.

E214-E219 Ulike benzoater: I brød, nypeekstrakt. Stoffene bør unngås helt av astmatikere og aspirinallergikere. Kan gi eksem.

E220-E228 Svovel og sulfitter: I vin, øl, gratinerte poteter, potetmos, ferdigkokte og halvkokte poteter. Stoffene er vanlige i dag, lett å få i seg mye. Forbudt i kjøtt, men tillatt i ferdigsaus(!). Fører til beinskjørhet , og mutasjoner hos bakterier.

E250 Natriumnitritt: I bacon, skinke, pølser, saltet kjøtt, kalkunpålegg, frossenpizza. Nitritt reagerer med aminer i kroppen. Stoffene er kreftframkallende, diskusjonen dreier seg om hvor store doser som skal til før nitritt blir skadelig.

E621 Natriumglutamat (MSG): I all posemat, frosne ferdigretter, pizzasaus, kalkunpålegg, grillet kylling, leverpostei, snacks. Smaksforsterker.

For ikke å snakke om den beste grunnen til å velge økologisk; vi spiser jo sprøytemidler!
I snitt får du i deg sprøytemidler én gang daglig om du følger kostrådet «fem om dagen»:
Hver femte norske frukt eller grønnsak - og nesten annenhver importerte - inneholder rester av sprøytemidler, ifølge boka «Hjelp! Hva skal jeg spise?» av Tron Soot Ryen..

Han skriver:
I Norge brukes plantevernmidler for mellom 150- 200 millioner kroner årlig. Og bruken av vekstregulerende stoffer øker. I tillegg er de såkalte hormonhermerne en ny trussel i maten. De får skylda for dårlig sædkvalitet hos menn.
- På verdensbasis brukes rundt 1000 ulike kjemiske virkestoffer. I norske stikkontroller letes bare etter 130 av dem, sier Soot-Ryen .
- I Norge inneholder bær mest gift. Særlig jordbær, men også bringebær og kirsebær. Importert frukt har ofte mye sprøytemidler, sier Soot-Ryen.
- Det gjelder å vaske og skrelle alt godt.

Ingen har oversikt

Kjemikalier brukes for påvirke farge eller for å få maten til å holde seg frisk lenger. Fordi merkereglene av matvarer har smutthull, kan det være vanskelig å finne ut hva maten inneholder.
På matmarkedet finnes eksempelvis rundt 4000 aromastoffer, og Norge og EU er nå i ferd med å finne ut hvilke som brukes.
- Ingen vet om de er helsemessig kontrollert, og ingen myndigheter har brydd seg om dem. Det finnes smaksforsterkere som kamuflerer dårlig og billig mat. De brukes i nesten all ferdigmat, sier Soot-Ryen. __________________