[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men seriøst Teo: Om din 20-åring hadde sendt deg en melding der hun ba om hjelp til en hatt til et kostyme (og "kan jeg få den gamle, grønne hagefrakken til bestefar, og kan du kikke på loftet etter det gule Lillestrøm-sjalet mitt og har vi ikke en pipe et sted"), hadde du da sagt "Nei, jeg syr ikke kostyme til en voksen kvinne, dette må du fikse selv?" For meg er det helt rart, klart jeg hjelper om jeg kan. Både poden, en venninne, naboen eller Gunn på treningen.

(Og jeg tror ikke han kjenner noen jenter godt nok etter vel 3 uker til at han vil be dem om hjelp.)

Det du beskriver der er noe helt annet enn å sy et kostyme da. Jeg syns det er stor forskjell på det du skisserer her, som viser at studenten har tenkt litt selv på hvordan et slikt kostyme kan settes sammen, og "Mamma, kan du sy/skaffe meg et Snusmumriken-kostyme?". Jeg hadde mest sannsynlig enten tipset ham om hvor han kunne få tak i et, eller sagt at jeg kunne hjelpe ham med å sy et selv. Jeg syns selvsagt det er helt ok å hjelpe selv fraflyttede barn, men for meg er tanken på å spørre om noen andre kunne fikse noe sånt for meg helt fjern. Selv da jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra. Nå hadde jeg egen symaskin da, og sydde som regel en ny kjole omtrent hver fredag.