[Drømmedama]

Jeg kan absolutt forstå hva du snakker om, Hyacint! Jeg har gått fra liten leilighet via stadig større leiligheter, til rekkehus, liten enebolig og til slutt til stor enebolig. Nå bor vi flott og stort og vi har mange barn og mye besøk så det er fint med god plass, men vi har diger hage og masse, masse utvendig(og fremdeles noe inne, men det fortrenger vi) vedlikehold. Som vi hater å gjøre.
Rekkehus var veldig koselig, akkurat passe stort(da hadde vi bare 2 barn) og overkommelig vedlikehold. Et enklere liv, rett og slett. Et viktig poeng er kanskje at jeg irriterte meg aldri over naboer som grillet eller barn som lekte og bråkte eller slikt, dermed var det ingenting jeg ikke likte ved å bo i rekkehus. Flere på vårt felt lengtet veldig etter å flytte i enebolig for å slippe andres barn og gressklippere og matlukt og særheter, jeg brydde meg ikke. Felles lekeplass med sittebenker var gull for barna og veldig sosialt og dugnadene på fellesområdet to ganger i året var overkommelig.
Et nyere rekkehus med akkurat passe stor(liten) hageflekk høres veldig greit ut.