[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Poet, her.

Ringenes Herre har jeg lest. Den inneholder en del satire og samfunnsparalleller men er ellers ikke noe billedelig fremstilling av virkeligheten i noen dyp forstand. Det hele virker veldig kunstig.

Jeg er usikker på hva du mener med "kunstig" her. Universet Tolkien beskriver har han jo skapt selv, så sånn sett er det "kunstig". Men mange av temaene han skriver om er dype filosofiske spørsmål som blir behandlet med både kunnskap og modenhet. Ondskap, slik han skriver om temaet, beskrives for eksempel både komplekst og "moderne", hvis man tenker teologisk, og både offer-, frelse- og tilgivelsestanken, som naturlig nok er hentet fra kristen mytologi, er mer sammensatt og moderne enn det som var vanlig innen kristendommen Tolkien vokste opp med. Forholdet mellom individualisme og samfunn/"det felles beste" er også sentralt, i likhet med forholdet mellom land/natur og by/industri.

Det er mange som ikke liker fantasy-stilen eller synes de får noe ut av genren, og det har jeg ikke noe problem med å forstå. Men som Tom Shippey skriver i J. R. R. Tolkien - Author of the Century, kan det hende at Tolkien og flere av hans samtidige gjennom fantasygenren kan kommer nærmere å kunne beskrive, eller bearbeide, det ondes problem slik det fremstod gjennom krigene i det tyvende århundre.

(Jeg siterer fra en omtale av Shippeys bok på http://classiclit.about.com/od/tolki...rtolkien.htm):

"In a way, Tolkien is exploring the places that language left behind, of creatures that now only exist in our words and in our imagination. But, he also delves into the nature of evil: what it is, its representations, and whether or not it can be defeated.

Tolkien had experienced war and violence firsthand in World War I. Like many of the writers from his era, his world could never be the same, after seeing his best friends die, and his land in ruin. Shippey writes, "The life experiences of many men and women in the twentieth century have left them with an unshakable conviction of something wrong, something irreducibly evil in the nature of humanity, but without any very satisfactory explanation for it."

Shippey argues that, beyond Tolkien, "Twentieth-century fantasy can be seen as above all a response to this gap, this inadequacy." Perhaps it is a way of explaining what can not be understood or explained.Along those lines, Shippey argues that "The Lord of the Rings" can be taken as a myth in the sense that it is a "work of mediation." It reconciles what at first appears to be opposites or "incompatibles": between "heathen and Christian, escapism and reality, immediate victory and lasting defeat, lasting defeat and ultimate victory."")