[Sir Limpalot]

For egen del tar jeg heller en ny uke på intensiven med Fruen frisk, rask og redd ved sengekanten og påfølgende måneder med smerter og rehab enn å være med på en fødsel hvor jeg står hjelpeløst og ser på at hun har vondt og er redd når ting ikke går som det skal.
Det er det tøffeste jeg har vært med på.
Hun er ikke enig i den prioriteringen, selvfølgelig, for henne var det mye verre når jeg var skadet. (Noe jeg for all del skjønner, jeg var jo ikke egentlig redd for at hun skulle dø)

Som Simone sier er det slett ikke uvanlig med fødselsdepresjon hos fedre, selv om det helst ikke skal snakkes om, og selv om det gjør litt vondt å være enig med Sandberg om noe som helst må jeg gi ham et poeng, her.