[Divine]

Januar:

Lars Mytting: Svøm med dem som drukner. Jeg likte starten. Beskrivelsene av livet med bestefaren på gården var veldig bra og føltes som noe nytt, men så snart hovedpersonen dro til Shetland, ble det veldig klisjeaktig og mye møl, rett og slett. Satt igjen som ganske skuffet, egentlig.

Februar:

Anne Holt: Blind gudinne. Haha. Denne var det morsomt å lese. Ikke pga. kvaliteten, for den var virkelig ikke noe å skryte av. Men som et tidsbilde av Oslo på tidlig nittitall var det råfestlig.

Mars:

Margaret Atwood: The Handmaid's Tale. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har lest denne før. Jeg vet ikke om jeg synes den er fantastisk fordi jeg elsker tv-serien, eller om jeg ville ha likt den like mye om jeg ikke hadde sett serien. Skremmende aktuell, og historien kryper under huden på deg. En av de beste bøkene jeg har lest.

April:

Agatha Cristie: The Murder at the Vicarage. Siden det er minst 25 år siden jeg leste noe av henne sist, tenkte jeg at dette kunne være god påskekrim. Men det var ganske kjedelig, egentlig. Altfor mange personer å holde styr på, og det tok halve boka før det ble i nærheten av litt spennende. Slutten var ganske meh, så jeg ble ikke akkurat fristet til å lese så mye mer av henne, selv om mannen mener at hennes senere bøker er mye bedre. Men vokabularet var ganske festlig, i det minste.

Mai:

Yuval Noah Harari: Homo Sapiens. Alt jeg aldri har tenkt på! Ufattelig fascinerende og tankevekkende. Jeg må innrømme at jeg ser verden med andre øyne etter å ha lest denne. Om noe er en "must read", så er det denne.

Italia forteller: Novellesamling fra Bokklubben som har stått i bokhylla i nesten 25 år. Har du den også stående – vel, ikke les den. Jeg brukte nærmere et år på å komne meg gjennom. Klarte bare fem noveller av gangen. Om det var et dårlig utvalg, om det var dårlig oversatt, om det rett og slett ikke finnes gode italienske noveller eller om det er jeg som rett og slett ikke skjønner meg på litteratur, vites ikke, men dette var (med få unntak) traurige greier.

Juni:

Yuval Noah Harari: Homo Deus. Minst like bra som, om ikke bedre enn, Homo Sapiens. Ubehagelig, men ikke skremmende lesing nødvendigvis, om hvor menneskeheten er på vei.

Tore Renberg: Du er så lys. Leste denne i ett jafs. Utrolig creepy i starten, deretter utrolig trist. Veldig "sann" bok om hvordan vi tolker verden rundt oss.

Haruki Murakami: What I talk about when I talk about running. For en søt bok. Oppsiktsvekkende naivistisk i stilen fra en så kompleks forfatter. Murakami og jeg er like på to områder: Vi nekter å gå under løp, og vi er flinke på powernapping. Der stopper også all likhet. Hans løpeutholdenhet er virkelig beundringsverdig.

Tracey Thorn: Bedsit Disco Queen: How I grew up and tried to be a pop star. Jeg ble ikke akkurat MINDRE fan av henne etter å ha lest denne. Storartet! Både damen og boken.

Juli:

Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei. Jepp. Et blinkskudd!

Ian McEwan: The Child in Time. Ei bok jeg ikke ante hvordan hadde havnet i bokhylla mi. Men jeg er glad den havnet der, for denne var trist, spennende og creepy på samme tid. Litt minus for slutten, men ekstremt lesbar.

Finn Carling: Kilden og muren. Jeg husker jeg led meg gjennom den da jeg var 20, men husket ikke noe annet fra den. Så jeg tenkte å prøve igjen for å se om jeg likte den bedre med alderen. Det tok litt tid å komme inn i det gammelmodige språket, men boken ble etter hvert interessant som et tidsvitne fra tiden den er skrevet i, hvor homofile, "negre" og "vanføre" stilte i samme kategori, nemlig "avvikere".

Henrik Ibsen: Et dukkehjem. Ikke lest siden ungdomsskolen, og jeg hadde glemt det meste. Og det tar seg jo ikke ut. Så en gjenlesing var på sin plass.

August:

Tarjei Vesaas: Vindane. Mye alvor, men mindre dystert enn hva jeg hadde trodd. God innsikt i barnets sinn. "Naken" leste jeg flere ganger. Det må være den novellen som har gjort størst inntrykk på meg i hele mitt liv.

Amy Tan: The Joy Luck Club. Jeg leste denne på norsk på starten av 90-tallet, og husket at det var mye hype rundt den og at jeg likte den. Men handlingen husket jeg ingenting av, så da jeg fant den i originalutgave i bokhylla, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne lese den på nytt. Og det var et godt valg. Fire mødre og fire døtre og deres historier. Veldig fascinerende hvordan jeg syntes mødrene var teite når jeg leste døtrenes historier og vice versa. Mye å lære om kinesere i USA.

September:

Robert Galbraith: The Cuckoo's Calling. Krim fra J.K. Rawling. Det mest underholdende jeg har lest på lenge.

Oktober:

Paul Maher Jr.: Tom Waits on Tom Waits: Interviews and Encounters. For en fan som meg var dette stas. Noe repetetivt i lengden, han gjentar seg selv en del, han der Tom, men pytt sann.