[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dere diskuterer et tema som gjør meg helt vettskremt.

Vi har fått svært liten hjelp av våre foreldre i småbarnstiden. Barnebarn er noe man har passet når det har vært gøy og tid til det. Så jeg har tenkt at min innsats for aldrende foreldre kommer til å begrense seg tilsvarende. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ikke kommer til å bli sånn. Jeg har ikke samvittighet til å ikke hjelpe når det trengs.

Og jeg ser jo allerede nå at det ikke er så lenge til det kommer til å trengs selv om foreldrene mine fremdeles er i 60-årene.

Og de har ikke gjort det noe lettere for oss ved å skille seg og skaffe seg nye ektefeller uten annen familie enn oss. Så det er ikke 4 av dem, men 7 stykker som kommer til å trenge hjelp. Jeg kjenner jeg blir stressa bare av tanken.

Satt på spissen treng ein 85 år gammal mann med begynnande demens meir hjelp enn ein småbarnsfamilie. Eg trur du kjem til å kjenne på at det reknestykket ikkje kjem til å gå opp.