[Røverdatter]

Jeg ble ikke helt revet med og tror nok at jeg hadde likt den bedre om jeg ikke var så utpreget "historieleser", jeg ser jo at det er et vakkert språk der, men det gir meg på en måte ikke så mye som leser at språket er pent. Historien er likevel litt kjedelig, personene er egosentriske og jeg greier ikke helt å opparbeide mitt til vanlig godt utviklede historiske perspektiv som ville gjort meg i stand til å se hvorfor det er naturlig at to som elsker hverandre fra barndommen ikke kan være sammen.

Samtidig er det veldig gjenkjennelig med den enorme trangen til å skrive hos unge forfattere. Det har man lest utallige ganger etterhvert, og det er lite overraskende med at en ung forfatter setter skrivingen over absolutt alt. Hva han egentlig skal med Camilla er mer diffust for meg.