[My]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Her er det mange som aldri selv har kjent på følelsen av å virkelig ikke mestre å gå på ski. Jeg var et sånt barn. Og det manglet ikke på muligheter til å gå på ski. Jeg har vært på skikurs og trening på stadion og slalomtreninger - og jeg sto til og med frivillig på snowboard i en periode. Hvorfor snowboard? Begge beina hang fast i samme dings.

Jeg hadde min siste skidag på u.skolen. Var selvfølgelig sist. Tryna i alle bakkene og greide å slå på meg blåveis i et fall pga egen skitupp. Og det oppsummerer egentlig greit alle skidager jeg noensinne har vært på. Minus blåveisen.

Har anskaffet meg ski i voksen alder. Brukt dem en gang. På skidag på jobben. Det gikk som sist. Det knyter seg helt og jeg får helt panikk når det kommer en nedoverbakke. Rett fram og tildels opp går greit men seint, men nedover er det full stopp. Det går ikke. Jeg kaldsvetter og hodet koker. Og sånn har det alltid vært.

Mine barn har ski. Fordi når det først er snø her, så går det i ski og skøyter. Minstemann er født god, men eldste sakker etter nå. Så nå gruer jeg meg, for i helga skal vi stå på ski. Så eldste får øvd seg litt. Og må hun, må jeg. Velkommen til å se på fadesen, filming frabes. 12-14 på jordet. Enkel servering.

Det er da vel mange (de fleste vil jeg tro), som har kjent følelsen av å være elendig til noe alle andre tilsynelatende får til enkelt. Det er ingen god følelse, enten det gjelder ski, dans, matte, svømming eller noe annet, men heller ingen grunn til å få skulke med foreldrenes velsignelse.