Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.
Jeg skjønner ikke helt det. Jeg for min del elsket de fleste av disse bøkene, og jeg tviler på om jeg følte meg så veldig hjemme i miljøene fordi de var tidsriktige for meg akkurat.
"Den hemmelige hagen", "Danny og den store fasanjakten", "Løven, heksa og klesskapet" og "Tom Sawyer" var ikke akkurat "up to date" på 70-tallet, men jeg slukte dem likevel og elsket dem av hele mitt hjerte. Hvorfor skal ikke Frøkna kunne ha like stor glede av bøkene fra 50-tallet som jeg hadde av bøker fra forrige århundreskifte? Eller fra 50-tallet, for den del. 50-tallsbøkene var en generasjon gamle da jeg leste dem også.
Jeg tror det er å gjøre både bøkene og barna stor urett om man forutsetter at alle bøker må gjenspeile dagens oppvekstvilkår. Selvsagt skal barn ha tilgang på det også, men ikke på bekostning av de store klassikerne. Jeg leste masse barnebøker fra 70-tallet da jeg var barn, men med noen veldig hederlige unntak (Ruffen, for eksempel), er det ikke de bøkene jeg husker og hedrer i dag.
Jeg snakket med læreren til min datter om bøker. Hun sa at bøkene av Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren ikke fenget ungene noe særlig. Hun mente at de ble for kjedelige og at barn i dag krever mer fordi de er vant til å få presentert det meste i lyd og bilde. I tillegg mente hun at samfunnet har forandret seg så enormt siden disse bøkene ble skrevet at barna ikke kjente seg igjen.
For egen del så tror jeg hun har delvis rett, men jeg er enig med deg Teofelia i at jeg tror unger liker bøkene. De må ikke være fra vår tid. Det har kanskje litt med hvordan vi formidler bøkene for barna og. Dersom vi snakker litt om femtitallet og hvordan samfunnet var da i forkant og underveis så blir det litt mer enn en bok. Pippi går vel aldri av moten hos barn. |