[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes det er litt pussig å reise til et av de landene med størst smittespredning pr nå, flyplasser og the works, og å sammenligne det med nødvendige t-banereiser for hverdagslogistikk. Det er så sin sak at vi må holde samfunnet og hjulene i gang, men det er et stykke mellom det, og å nærmest stappe pinner i samfunnshjuleikene ved å potensielt spre smitte mer enn nødvendig.

Vi er ganske mange som ikke kan belage oss på hjemmekontor og valgfri isolering, og da føles det egentlig litt ugreit at andre ikke tar så mye hensyn som man kan ta for å unngå unødvendig smitte.

Bransjen min merker allerede massiv omsetningsnedgang.

Men det er egentlig ikke noen prinsipiell forskjell på å fly til Bergen, som jeg har gjort denne uken, og å fly et annet sted med omtrent samme smitteomfang. Jeg utsetter bare de rundt meg for smitte og vice versa. På min tur kjørte jeg først buss i rushtiden, videre på t-bane, satt på kontor med 30 andre, spiste i kantinen med kanskje 300 innom, tok flybussen med 40 mennesker, var på OSL i 2 timer (jepp, skype), fløy til Bergen og satt sammen med fullt fly i nesten 2 timer (selvsagt tekniske problemer), satt i møte med 20 stk (leger fra utsatte avdelinger), spiste på stappfull restaurant (delemat!), lå på hotell, spiste i frokostsalen med potensielt massevis av mennesker (og en hostet masse!), kjørte i bil med kollega, var innom 4 legekontorer og la igjen materiell, også hele reisen i revers. Dette er å leve helt vanlig. Og antagelig er den største risikoen jeg har vært i, at jeg spiste middag med 5 andre hjemme hos venner på lørdag. En av kollegaene til den ene har testet positivt.

Igjen, jeg synes vi skal følge alle råd, også de som bare er for sikkerhets skyld. Men det er foreløpig ikke noe mer moralsk forkastelig - eller farligere for deg selv og andre - å dra til Roma enn å dra på en helt vanlig jobbreise til Bergen.