[Fløyel]

For 22 år siden følte jeg meg underlegen. Som nyutdannet kvinne på 24 år som skulle starte i en av norges mest mannsdominerte bransjer. Men jeg må si at mine nærmeste medarbeidere bygget meg raskt opp og fikk meg til å riste av meg den følelsen.

Eksempel - Da følte jeg at jeg ble kastet til ulvene, jeg satt på teknisk svartjeneste og nesten daglig fikk jeg "Må snakke med en av gutta på teknisk", jeg utfordret ikke, mine mannlige kollegaer fanget opp dette, så når kunden ble satt til gutta på teknisk svarte gutta på teknisk at "nei, dette har jeg ikke peiling på, setter deg over til vedkommende som kan", og de havnet hos meg igjen. Med en vesentlig spakere tone i andre enden.

Jeg startet i det som var da, et lite firma, få damer i bransjen, men mye representasjon, jeg ble med min leder på en del representasjon, for han ønsket litt motvekt på de ulike tilstelningene. Snittalder var gjerne 50+, 30 menn og 2 damer. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var livredd disse dresskledde næringslivslederene på alder med min far, og jeg kan med hånden på hjertet si at de behandlet meg med respekt. Dette ga meg også selvtillit.

Så jeg kan nok takke mine mannlige kollegaer og nære bransjekollegaer for at jeg de siste 18-19 årene ikke har følt meg underlegen.

Jeg skiller aldri på Jørgen Hattemaker eller Kong Salamon, jeg tenker at folk er folk, og jeg lærer noe av alle.