[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Å komme tett på naboene er vel kanskje det som blir uvant. Og, som det ble sagt noe om over her, å måtte gå gjennom huset for å komme seg til hagen. Er det noen her som har "nedgradert" fra enebolig til rekkehus da? Jeg ser for meg at det kanskje er vanskeligere enn omvendt.

Vi flyttet fra stor enebolig med store behov og utleiedel til en liten ganske ny rekkehusleilighet. Vi hadde nok vært i overkant positive når det gjaldt behov for areal, så vi oppdaget etter en stund at 74 kvm på 4 pers nok var litt i minste laget. Men likevel, det var SÅ mye mer fantastisk enn å bo i et hus som krevde sitt. Vi hadde nok blitt boende der i noen år, selv om det var en mellomstasjon for oss.

Tilfeldighetene gjorde det til at vi flyttet bare et år etterpå igjen. Da flyttet vi ca 20 meter, til et litt eldre og større rekkehus. Stortrives her og, og kommer nok ikke til å flytte tilbake til enebolig i det hele tatt, ser jeg for meg. Hvis vi skal ha hus igjen må det nok være et som er ganske nytt og uten for store behov, for det egner vi oss rett og slett ikke til å eie.

Det er jo stor forskjell på hvordan rekkehusene har hagene sine og sånn. I vår forrige leilighet var det røyklukt på soverommet så fort noen av naboene tok en røyk, her vi bor nå er 1.etg bygd ut slik at man kommer et godt stykke unna soveromsvinduene, og det merkes ikke i det hele tatt.

Hvor lytt det er er også veldig ulikt. I den forrige leiligheten vår hørte vi sjelden/aldri lyder fra naboleiligheten når vi var inne. Ute var det som om vi satt ved samme bord, bare en tynn skillevegg mellom verandaene. Her vi bor nå hører vi en del mer inne, jeg kan blant annet høre naboene pusse nesa og prompe på badet når jeg selv sitter på do. Til alt hell har vi godt voksne folk med utflytta barn på begge sider, så de bråker veldig lite. Jeg lurer mer på hvor mye de hører fra oss når det går en kule varmt her i stua.

Vi føler begge at vi har landet og er fornøyde her vi bor nå. God planløsning og passe størrelse gjør at det føles helt supert. Huset vi hadde var for stort og hadde for store behov for oss.

At jentungen bare tar tannbørsten i hånda og løper over til naboen for å overnatte der støtt og stadig er også er supert pluss. Om våren og sommeren er det fullt av unger ute og alltid noen å leke med. Det er aldri langt å gå til en venn.