[*HH*]

Opprinnelig lagt inn av Bada-Bing, her.

Nå er jo humoren fryktelig britisk da. Tørr, sarkastisk/ironisk og full av understatements(kom ikke på et godt norsk uttrykk som betyr det samme. Vel, det er i hvert fall det jeg forbinder med britisk humor. Enten har man sansen for det eller så har man det ikke.
Selv har jeg veldig sans for både Pratchett og Gaiman.

Jeg liker britisk humor, så egentlig burde det jo fenge meg.

Nå har jeg lest ut boken, skal lese den igjen senere for å se om jeg min humoristiske sans har utviklet seg noe(for Esme har nå fått meg til å tro at jeg ikke eier humoristisk sans). Kanskje jeg får tak på enda flere av referansene i boken, for de er det jo riktig mange av. Jeg likte siste delen best, spesielt fra herr R.P. Taylor ble introdusert.