[Retz]

Jeg synes det blir enklere å foreta valg når jeg stiller stiller en del spørsmål til meg selv, samtidig som tenker at dette ikke handler om meg og mine behov. For meg er dette et spørsmål om solidaritet og fellesskapets beste, og med fare for å virke romantiserende idealistisk, så kjenner jeg faktisk på et sterkt ønske om å bidra til å bekjempe dette faenskapet som pandemien utgjør. Det er så mye som blir uviktig i forhold til denne globale trusselen, og selv om råd og veiledninger fra regjering og fagpersoner i fhi gradvis går i retning av et åpnere og mer utadrettet samfunn, så betyr ikke aksept nødvendigvis oppfordring. Ja, det er lov. Men er det lurt? Hva kan konsekvensene bli hvis jeg velger a eller b? Risikerer jeg å utsette andre for fare? Hvor nødvendig er det å foreta - i dette tilfelle - reisen? Hva og hvem bør jeg ta hensyn til? Individ eller samfunn? Osv.

Jeg gjør mine vurderinger, andre får gjøre sine. Så håper jeg vi ikke får en altfor gjennomgripende andre bølge etter ferien, og heier på forskerne som jobber med å utvikle vaksine og effektiv behandling.