[Retz]

Jeg har en finsk lapphund på to år. Glad og menneskekjær tispe, som også elsker å leke med andre hunder. Størrelsen er veldig ok, litt under middels, og pelsen er utrolig myk og glansfull. Lappepelsen er nærmest selvrensende, og jeg bader henne ytterst sjelden. Blir hun møkkete på tur, så får hun det verste av seg i en bekk eller jeg kaster pinner ut i et eller annet vann slik at hun får dyppet seg. Røyter et par ganger i året, det tar rundt tre uker og da spiser man lappehår på leverposteien mens man klamrer seg til mantraet: this too shall pass.

Hun er alltid lysten på tur, joggeturer eller fjellturer, spiller ingen rolle så lenge hun får være med. Og hun er utholdende, traver uten problemer 16-18 km uten mer enn de nødvendige stoppene for å gjøre fra seg. Hun er ikke skvetten når det gjelder å takle nye ting, fe-rister og gjerdeklyvere forserer hun uten å nøle, om enn ikke alltid like elegant, og falt også naturlig inn i rytmen da hun skulle løpe ved siden av ski for første gang. I likhet med lapphunder flest har hun en tydelig av-knapp, og er dønn rolig inne. Ligger mest og sover, men kommer bort innimellom for å kose. Underdanig og veldig snill liten lapp er hun, min lille Astra.