[ElinM]

Jeg ble jo presset ut av jobben på brutalt vis ca. et halvår før pandemien stengte landet, og har hatt behov for leges og skape meg en ny framtid. I tillegg til å bearbeide sorg og traumer har jeg studert. På et vis har det vært langt lettere for meg å være isolert hjemme og holde på med dette, når resten av landet også har vært isolert og hjemme. Jeg har ikke følt meg så utenfor som jeg ellers ville ha gjort, og det har faktisk hatt en del å si for meg og lettet smerten jeg har følt. Livet mitt stoppet opp, men siden resten av verden har stoppet opp også, har hverken livet eller verden løpt fra meg. Å studere under pandemien (som voksen og med et opplegg som uansett baserer seg på mye selvstudium) tror jeg kanskje er vel så OK som det er å jobbe, slik situasjonen er.