[Tallulah]

Jeg ser at han også er fanget i kjønnsrollemønsteret, og ikke minst den stoiske oppvelskten, men samtidig gikk han ut av det helt uten problem når Edith ikke stilte opp. Han satte ikke bort datteren, slik mange andre ville gjort. Samtidig ville vel det egentlig krevd at han tok et standpunkt om noe, å ta vare på datteren var i grunn bare å gå videre med livet, det også. Den perioden i boka er den jeg likte best, og da jeg likte Stoner best. Eller, likte ham i det hele tatt. Det var flott å se at han kunne ta ansvar.

Hvem vet hva som hadde skjedd om han hadde stått opp mot Edith? Jeg syns ikke der er gitt at det da ville gått enda verre.