[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg kjenner til flotte kvinner, som har søkt om abort. Av helt, HELT andre årsaker enn mangel på ansvarsfølelse og penger eller makt. Tvert i mot, vil jeg si. Skulle deres grunner for å ikke ønske å bli foreldre, være så ganske annerledes enn menns? Jeg klarer ikke helt se hvorfor utgangspunktet for å ikke ønske et foreldreskap skal være så farget av makt og griskhet hos menn, mens hos kvinner antar man at det er ganske andre årsaker som ligger bak et ønske om å avslutte et svangerskap. Jeg tror at følelsen av avmakt, ansvarsfølelse og bekymring for om man strekker kan være ganske jevnt fordelt blandt kjønnene. Og hvis det er sånn, at to som er blitt gravide ikke samarbeider godt, eller til og med samarbeider dårlig, må vi jo nesten anta at dette er en kilde til gjensidig uro, altså også hos far.

Forskjellen ligger jo i resultatet? Det (bør) være ganske innlysende. Når en kvinne tar abort, helt uavhengig av hvor høyverdige grunnene er, finnes det ikke noe barn. Når menn vil taj uridisk abort finnes det et barn. Et høyst levde, tenkende, følende barn.