[Timar]

Denne artikkelen leste jeg i går morges, og jeg er veldig glad for at dere har diskutert den. Jeg syns det var utrolig interessant å få en fremstilling som snur opp ned på det som tidligere har kommet fram i media. Samtidig satt jeg med en vond smak av at Budstikka gikk for langt i å presentere "de andres" sannhet. Moren omtales med fullt navn og historikk, sms gjengis ordrett og kommunikasjon med andre foreldre og skoler beskrives inngående, og dette kobles med insinuerende sitater fra barnevernet. Jeg sitter igjen med følelsen av at dette mennesket har store problemer selv og burde fått hjelp på et mye tidligere tidspunkt.

Jeg syns det er viktig at denne historien kommer fram, for å balansere det skjeve bildet som kanskje blir enda skjevere når boka kommer, men jeg syns ikke det er lokalavisen sitt ansvar å fortelle historien om et enkeltmenneske så negativt og detaljert.