[My]

Jeg blir generelt glad av 17.mai, men enkelte ting gjorde dagen enda bedre.

Som russegutten til et vennepar, som gikk med den gamle russefrakken til sin mor, navnet hennes i store bokstaver nedover ene ermet, og "Russ 95" på ryggen. De gamle hilsenene skriblet på av hennes venner, blandet med nye hilsener fra hans venner.

Gjengen med 7.klassegutter som ba min datter være med dem, etter at venninnene lot henne i stikken. Der den ene tok på seg hennes bunadsko og lånte henne sine sneakers, fordi hun hadde vonde føtter, da de gikk hjem fra byen, hele gjengen sammen.

Talene i skolegården av 7.klassingens venner. Eller 7.klassinger generelt, egentlig.

At det ble fint vær.

At jeg fant bunadsølvet til slutt, nederst i veska, hvor jeg puttet det etter konfirmasjonen forrige helg (måtte skifte på et toalett etter kirka, for å kjøre de 50 milene hjem).

At jeg krøp til korset og sydde ut bunaden min, slik at den nå satt fint og var behagelig å ha på.

At det viste seg at jeg tilfeldigvis hadde de tre desidert fineste ungene i hele 17.maitoget.