Diftongen «ey» i navn
Diftongen ey brukes meg bekjent kun i navn, iallfall i Norge. Jeg har alltid tenkt at den uttales som ei, og jeg har heller aldri hørt noe annet.
Eyvind (for eksempel Hellstrøm) = Eivind
Eyolf = Eiolf
Så kom jeg på at jeg en gang hadde en kollega hvis ektemann het Eyvind, og hun omtalte ham konsekvent som Øyvind. Og når jeg tenker på det, så er jo diftongen ey nærmere øy enn ei, sånn språklig sett? Hvis man prøver å lytte ut lydene i diftongen (noe man egentlig ikke «skal» gjøre, siden en diftiong er én språklyd fonologisk sett, og ikke to), så virker det logisk for meg at ey har eb uttale mye nærmere øy enn ei? Y-en preger liksom diftongen mer enn e-en, synes jeg.
Hva sier dere? |