[Miss Norway]

Jeg hadde kunstige negler i flere år en tid tilbake. Det var utrolig pent og lekkert, og innimellom savner jeg det skikkelig. Å se ned på hendene sine med nydelig lakkerte lange negler... Og neglelakken holdt i 1-2 uker av gangen uten å flasse.

Men det var dyrt, og tidkrevende. De måtte stelles (dvs legge på ny glassfiber eller akryl eller hva pokker det var de penslet utenpå dem) hver 3-4 uke, og det kostet vel 500-600 kr gangen (mulig det er billigere utenfor Oslo). Og denne støpen oppå var veldig slitesterk, men neglene KNUSTE når de brakk. Dvs de sprakk eller splintret, og da var det bare å få en nødtime og få støpt en ny negl. Etterhvert ble jeg så dreven at jeg kunne file til og legge/lime/støpe en sprekk eller revne selv med "reparasjonsutstyr" kjøpt i salongen.

De første gangene legger de på en kunstig negletupp under støpen slik at de blir lange, men etterhvert som ens egne negler vokser seg lengre under støpen så forsvinner de og man får ens egen naturlige negl som da er forsterket med glassfiber på hele overflaten.

Tuppen/spissen på neglen blir ganske kompakt og "butt", og det er i starten håpløst å plukke opp mynter og denslags fra gulvet... Taste koden på kortterminalene blir også kreativt; man blir et "knokemenneske"...

Det som gjorde at jeg stoppet var reglene om sykehushygiene. Men i permisjonen med eldstemann var det på igjen med negler ja!