[him]

Jeg leser om likestilling, jeg tenker på hvor langt vi har kommet når jeg vet at ved unionsoppløsningen hadde ikke kvinner stemmerett. Jeg tenker på de strukturelle forandringene i samfunnet som har gjort at kvinner har vunnet frem. Og hvordan det er i andre deler av verden - hvor kvinner er andreklasses mennesker, noen som er under mennene i verdi.

Og jeg lurer på om tykke folk er den "nye" underklassen i vårt samfunn? De som nå er bak kvinnene og innvandrerne? Fedme er "bare" et individuelt problem, ikke et samfunnsproblem?

Jeg kjenner jeg er overrasket over hvor individrettet all fedmediskusjon er. Synes det snakkes utrolig lite om samfunnstrukturer og statlig styring. Vi har ingen problemer med å akseptere et vinmonopol, luksuskatt på biler og en drivstoffavgift som gjør at folk fra andre land viser det hvite i øynene. Vi ser heller ingen problemer med å subsidiere barnehageplasser for å få kvinner ut i arbeid (men bøndene!! Nei, nei, nei til subsidier ), kvotering av kvinner inn i styrer.

Men fedme? Nei, det er tydeligvis helt uaktuelt å kreve merking - her skal vi bare ha noen "hobbymerkinger", gjerne initsiert av produsenter som legger hva de vil i merkingen ... Sukkerskatt så det svir? Nei, det har vi ikke hørt om. Subsidiering av sunn skolemat? ... nei ...

Hvorfor er det slik? Er det bare vanene som gjør at vi glatt godtar subsidier, styring, skattelegging etc på enkelte områder, men det tydeligvis er utenkelig på andre?