[Bluen]

1. Odd W. Surén: For hva det er verdt (som alltid underfundig og morsomt, men historien trekker litt ned. 5.)
2. Ian McEwan: Solar (velskrevet og litt treg begredelighetsskildring med innslag av komikk. 4.)
3. Martin Skjekkeland: Dialektlandet (veldig grunnleggende og lite nyskapende innføring i norsk dialektlandskap. 4/3.).
4. David Nicholls: One Day (seig og bare litt morsom, men gripende og minnefremkallende. 5/4.)
5. Ingvar Ambjørnsen: Galgenfrist (litt poengløs og hardkokt sjangerbastard, men drivende nok. 4.)

6. Amal Aden: Se oss (ikke så godt skrivehåndverk, men rystende skildringer av somalisk miljø. 4/3.)
7. Christer Mjåset: Legen som visste for mye (deilig lettlest og spennende legekrim som trekkes litt for en vag avslutning. 5/4.)
8. Jo Nesbø: Hodejegerne (som alltid drivende nok, men for mye av en usannsynlig røverhistorie. 4/3.)
9. Karin Alvtegen: En sannolik historia (gode intensjoner i Alvtegens første roman, men det blir litt mange klisjeer. 3/4.)
10. Kristian Fjellanger: Feit. Mitt liv som tjukkas (ærlig, tankevekkende og galgenhumoristisk om veien mot å bli tynn. 4.)
11. Carin Gerhardsen: Vyssan lull (troverdigheten kan kanskje diskuteres, men dette var drivende og ga leseglede. 5/4.)

12. Kjell Eriksson: Kjell (småmorsom, litt sår og kjenkjennelig skildring av rekkehusoppvekst. 4.)
13. Ebba Haslund: Sekskanten (for så vidt et interessant generasjonsportrett, men fremstillingen er ufokusert. 3/4.)
14. Jørgen Brekke: Nådens omkrets (boblende, makaber og deilig fortellerglede i sjangertro krim om gamle bøker. 5.)