[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg syns Dagens Næringsliv har en god analyse av situasjonen i D2 (den er bak betalingsmur, så jeg legger ikke inn lenken her).

Jeg kan ikke så mye om SSB, men det jeg sitter igjen med etter å ha fulgt ganske nøye med på debatten er følgende:
- det er bare menn som sutrer, og stort sett "gamlekarene" på 55+, som ikke liker at noen utfordrer deres virkelighetsoppfatning
- hovedoppgaven til SSB er innhenting og produksjon av statistikk
- det betyr at den forskningen som SSB gjør selv, i aller høyeste grad bør holde internasjonal standard, men den er ikke kjernevirksomheten
- mange av forskerne i forskningsavdelingen bruker utdaterte modeller, som er kritisert også av forskere innenfor sosialøkonomi
- juniorforskerne er faktisk vernet i omorgansieringen, dvs. de som evner å tenke nytt, og som ikke blir sure når deres etablerte tankemønstre utfordres
- Christine Meyer er en outsider, som det er lett for "gutteklubben grei" å utfordre, og henge på alle andre knagger enn at dette sannsynligvis er en omorganisering som SSB har veldig godt av

All endring gjør vondt, og den gjør aller vondest for de som opplever å miste status av endringen. Det betyr ikke at den ikke er riktig å gjennomføre.

Det er mulig at det er noe i det du sier, at det sutres kun fordi endring gjør vondt, og fordi de som jobber der er menn som mangler endringsvilje. Allikevel, hvis du hadde byttet om på kjønnene her (middelaldrende kvinner i stedet for hvite menn som pusher 50, syklubb/vinklubb i stedet for gutteklubben Grei), så hadde påstanden din garantert føltes mer umusikalsk og generaliserende. Jeg synes ikke noen av delene er greit, og synes det må være en viss aksept for at en slik prosess bør forankres og forklares godt til alle. Inkludert til mannlige forskere med lang fartstid. Endringsuvilje er jevnt fordelt når det gjelder både kjønn og alder, er min erfaring.