[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dette var et velkomment tema!
Jeg har nemlig alltid lurt på hvorfor folk synes det er så uhøflig at venner forteller om egne opplevelser og erfaringer etter at en selv har luftet et problem.
JEG blir skikkelig glad om andre gidder å by på egne erfaringer og hendelser som handler om det samme. Blir ordentlig frustrert om jeg letter mitt hjerte ang. noe leit, trist, skummelt, flaut - og mottageren bare sitter der og nikker, eller sier jaha...

Jeg ELSKER å høre at andre har vært i lignende situasjon, og å få innblikk i hva de foretok seg og hvordan det gikk, f.eks.

Jeg tar som en selvfølge at det er et normalt element av omsorg her - at mottakeren tydelig bryr seg om hvordan den som letter sitt hjerte har det.

For min del, så synes jeg at jeg har gitt litt ekstra når jeg leter i mitt indre etter egne historier som HI (her inne) eller venner kan relatere seg til, gjenkjenne seg i - og som kanskje til og med kan lette følelse av tabu,flauhet,skam,skyld,frykt - eller hva det måtte være.

Ofte uttrykker jeg bare sympati i form av "Dette synes jeg var leit å høre" etc. Men da føler jeg at jeg ikke har bidratt nok - skulle gjerne delt litt av egne erfaringer også, for om mulig være enda mer til nytte.

Så flott skrevet, og så veldig på kornet.