[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dette var et velkomment tema!
Jeg har nemlig alltid lurt på hvorfor folk synes det er så uhøflig at venner forteller om egne opplevelser og erfaringer etter at en selv har luftet et problem.
JEG blir skikkelig glad om andre gidder å by på egne erfaringer og hendelser som handler om det samme. Blir ordentlig frustrert om jeg letter mitt hjerte ang. noe leit, trist, skummelt, flaut - og mottageren bare sitter der og nikker, eller sier jaha...

Jeg ELSKER å høre at andre har vært i lignende situasjon, og å få innblikk i hva de foretok seg og hvordan det gikk, f.eks.

Jeg tar som en selvfølge at det er et normalt element av omsorg her - at mottakeren tydelig bryr seg om hvordan den som letter sitt hjerte har det.

Jeg er enig med Zoë. Det er fint, synes jeg, om noen viser meg at de har opplevd lignende og f.eks. skriver hvordan de følte det eller håndterte det. Når man sliter med enkelte ting så kan det være godt å vite at man ikke er alene. Men klart, man skal jo ikke være bare :meg, meg, meg: i innlegget, historien bør jo være relevant i forhold til det HI har fortalt.

Så kall meg gjerne uhøflig, men jeg tror muligens at jeg vil fortsette med å være som jeg er.