Vis enkelt innlegg
Gammel 21-09-07, 22:48   #53
Irma
Ekvilist
 
Irma sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 13.117
Blogginnlegg: 25
Irma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme omIrma har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Litt mer om uhøflige mennesker ...

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dette var et velkomment tema!
Jeg har nemlig alltid lurt på hvorfor folk synes det er så uhøflig at venner forteller om egne opplevelser og erfaringer etter at en selv har luftet et problem.
JEG blir skikkelig glad om andre gidder å by på egne erfaringer og hendelser som handler om det samme. Blir ordentlig frustrert om jeg letter mitt hjerte ang. noe leit, trist, skummelt, flaut - og mottageren bare sitter der og nikker, eller sier jaha...

Nå finnes det andre handlingsmåter enn det å respondere med å umiddelbart fortelle sin egen historie, og det å nikke og si "jaha" da. Man kan faktisk undre seg litt sammen med den som har fortalt historien, stille noen nysgjerrige spørsmål. Få vedkommende til å fortelle mer. Jeg er enig med deg i at det å fortelle egen historie uten å gi oppmerksomhet til den opprinnelige historien kan bunne i ektefølt omsorg. Allikevel synes jeg vi (ja, kanskje de fleste av oss?) er for flinke til å tenke på hva vi selv tenker imens vi lytter. Vi blir så forstyrret av egne tanker, og det vi ønsker å fortelle om at vi nesten hopper nesten opp og ned i utålmodighet for å si; "ja, ja, ja, jeg skjønner akkurat hva du mener". Da gir man ikke akkurat god oppmerksomhet, og vi får kanskje ikke med oss hva historien egentlig handler om. Det å fortelle egen historie kan også være å ikke gi den opprinnelige historien nok oppmerksomhet. Jeg vet om enkelte som ikke framstår veldig empatiske i den retningen iallefall.

Og nå kjenner jeg meg skikkelig sosionomsk. Jeg brenner litt for dette nemlig, det lytte aktivt, og tåle å ta seg tid til å undre seg i den andres historie. Uten å umiddelbart komme med løsningene eller egne erfaringer/historier. Jeg har jobbet mye med meg selv i forhold til dette i rollespill og lignende, og det er hardt arbeid. Det jeg skriver nå er absolutt ikke en oppfordring til ikke å dele egne historier, men til å finne en balanse mellom å gi genuin oppmerksomhet og det å gi respons med egne greier. Jeg vet med meg selv at jeg kan bli veldig mye flinkere iallefall.

__________________
Poden 2005 og Pjokken 2008
Irma er ikke aktiv   Svar med sitat