Opprinnelig lagt inn av noba, her.

Jeg ble skuffet over hovedpersonen. Jeg er helt sikkert blåøyd, men jeg hadde trodd at en litteraturprofessor burde ha fått litt flere sosiale antenner og "menneskelig gangsyn" etter å ha studert og levd i åresvis i litteraturens verden hvor nettopp menneskenes natur og følelsesmekanismer er det som gjentatte ganger beskrives.

Akkurat den biten stemmer godt med de karikatur-pregede forestillingene som synes å florere om professorer, slik jeg oppfatter det. Dypt inne i faget men fjernt fra virkeligheten.